Ikke BARE snakk om overgrep

Lærere må kunne undervise om den positive og lovlige seksualiteten før de underviser om det krenkende og ulovlige. Dette sikres kun ved at begge sider (den lyse og mørke siden) blir pensum i lærerutdanningene.  

Alle kandidater fra barnehagelærerutdanning, lektorutdanning, faglærerutdanning, yrkesfaglærer-utdanning og praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag skal ha kunnskaper og ferdigheter til å håndtere vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Kunnskapsdepartementet har foreslått at dette skal bli lovpålagt men det er bare en halvveis kompetanseheving. Først trenger barn og unge kunnskaper om den andre halvdelen, den positive realistiske og basale seksualiteten, ikke minst som en motvekt mot pornofilmene som kan være den eneste informasjonskilden de har.

Ifølge internasjonale retningslinjer har barn rett på beskyttelse fra å bli misbrukt, og de har rett til hjelp etter misbruk. I tillegg har de rett til å få kunnskapsbasert undervisning om seksuell helse, ifølge WHO. Hvorfor ikke lovfeste at utdanninger skal ha pensum om begge sider av seksualiteten– både den konstruktive og destruktive? Som lærer trodde jeg at barn og unge skulle høre om de positive sidene ved livet før de lærer om de negative. Å ha et nyansert perspektiv på seksualitet er også i tråd med Helsedirektoratets kommende nye «Strategi for seksuell helse» som legges frem på nyåret.

Kunnskapsdepartementet må også arbeide for at seksualitet ikke kun forbindes med det syke eller skadelige, og kommende lærere må kunne snakke like kunnskapsbasert både om seksualitetens lyse sider og mørke sider. Når barn får lære om egne grenser og rettigheter blir det lettere for dem å si ja til det gode og nei til det grensekrenkende, og det blir lavere terskel for å melde ifra når en grense brytes. Vi vet at halvparten av alle seksuelle overgrep skjer mellom jevnaldrende, så barn og ungdom må få lære om at kroppen din eier du selv – og seksualitet skal være godt og gjensidig. Det er for lengst dokumentert at skremmebilder har liten læringseffekt.

Seksualitet er tosidig som så mange andre ressurser. Den kan brukes klokt og den kan misbrukes. Når jeg underviser om kropp og grenser gir jeg en refleksjonsoppgave som heter «seksualiteten er en ressurs». Oppgaven består i å nevne noe annet som kan brukes og misbrukes, nevne noe som kan redde liv og ta liv. Svarene kommer: Jo, vann – det kan redde liv, men også drukne en. En kniv – den kan redde liv, men også drepe. En hånd – den kan berøre vennlig og den kan slå. Listen blir alltid lang og diskusjonen intens. Overføringsverdien til seksualitet er kort. En fin stund kan brått bli til et overgrep hvis ikke et ønske om stopp respekteres.

Å reflektere over når og hvordan seksualiteten kan bli en positiv ressurs og når den kan bli destruktiv bør bli pensum på lærerutdanningene. Vi kan ikke bare lære ensidig om det ene eller andre. Det må også lovfestes at kandidatene får en profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning med høy faglig kvalitet innen den autonome og lovlige seksualiteten, IKKE bare innen den destruktive seksualiteten som handler om vold og seksuelle overgrep.

Om Stine Kühle-Hansen

Jeg er utdannet lærer, master i museumsformidling og autorisert seksualunderviser NACS. Jeg lager utstillinger med utgangspunkt i forskning og menneskerettigheter. Har fått høre at jeg er som Askeladden! Kanskje fordi jeg er en samler og inkluderende mild person.
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *