Alt påvirker sexlivet

WHO definerer seksualitet som noe som ikke kan skilles fra andre livsaspekter. Ditt seksualliv har du alltid med deg fordi din personlighet, ditt humør, ditt overskudd, din fysiske og psykiske helse har du alltid med deg i og utenfor sengen. Vi får alle en sykdom i løpet av livet. Vil vi få forskningbasert hjelp?

Definisjon

Begrepet seksualitet favner bredt. Det forstås ulikt av oss alle. Vi legger ofte våre egne private preferanser til grunn for å tolke begrepet. Verdens helseorganisasjon (WHO, 1986) definerte seksualitet på denne måten:

Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet; mann, kvinne og barn. Seksualiteten er et grunnbehov som utgjør et aspekt av å være menneske, og som ikke kan skilles fra andre livsaspekter. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å oppnå orgasme, og er heller ikke summen av hele vårt erotiske liv. Alt dette kan være en del av vår seksualitet, men behøver ikke å være det. Seksualitet omfatter så mye mer, den finnes i energien som driver oss til å søke kjærlighet, kontakt, varme og nærhet. Den uttrykkes i det vi føler, hvordan vi beveger oss, hvordan vi berører andre og selv blir berørt. Seksualiteten handler om å være sensuell, så vel som å være seksuell. Seksualiteten påvirker altså våre tanker, følelser, handlinger, og vårt samspill med andre mennesker.

Sykdom får vi alle

Det er mange som i løpet av livet kan trenge noen å snakke med når seksuallivet er vanskelig fordi den siden ved livet ditt alltid følger deg. Lyst og evne følger ditt døgn, dine faser og din helse. Noen råd fra deg selv, din partner, en venn eller bok kan være til stor hjelp. Men hva om det ikke er nok hjelp. Hvem spør du når du trenger inngående hjelp fordi medisinene du bruker påvirker ditt seksualliv? Hvem spør du når du har operert ut livmor, prostata eller har en leddsykdom? Hvor får du tilpassede og kunnskapsbaserte råd? I dag er det svært tilfeldig hvordan vi får hjelp fordi seksuallivets gleder og sorger sjelden er på pensum i helseutdanningene. Om vi i fremtiden kan snakke med helsefaglige om ALLE seksuelle utfordringer kommer an på hvor mye helseutdanningene prioriterer temaene seksualitet, seksuell helse, overgrep og kjønnsidentitet. Når tok din lege eller psykolog opp et av disse temaene?

Mye kan løses

At bekymring, stress, smerte, bevegelighet, søvnproblemer, drikkevaner og sykdommer kan påvirke ditt overskudd og mulighet til å ha erotiske aktiviteter det vet vi. Vitsen om «Nei, ikke i kveld, kjære, jeg har hodepine» kan mange identifisere seg med. Migrene er en vanlig hodepine. Den forekommer hos vel 10% av befolkningen i følge Norges Migreneforbund. Hvordan tilpasse erotikkens gleder til migreneanfall? Hvordan tilpasse sykdom til seksualliv og hvordan tilpasse seksualliv sykdommen? Ta en titt på våre vanlige sykdommer. Påvirker ikke de et singelliv, et samliv eller et seksualliv? Det er vanlig å få en sykdom eller flere i løpet av livet. Det burde derfor være vanlig å integrere spørsmål og svar om seksuallivet for leger, psykologer og andre helsefaglige.

Vanlige sykdommer

I følge Folkehelseinstituttet er psykiske lidelser den hyppigste grunnen til å besøke legen for både unge og voksne, mens eldre har plager som høyt blodtrykk og hjertesykdom. Vi vil alle oppleve å bli syke i løpet av livet. Vil vi parkere seksuallivet da eller finne noen å få adekvate råd hos? Folkehelseinstituttet gir en viss oversikt over helsetilstand i Norge på årlig basis:

  • 30 000 nye krefttilfeller ble diagnostisert
  • 66 029 personer fikk hjerteinfarkt eller hjertekrampe som hoved- eller bidiagnose
  • 225 000 lever med kreft
  • 200 000 personer 4 % av befolkningen anslås å ha diagnosen diabetes
  • 15 % får minst én episode med alvorlig depresjon
  • 15-20 % av alle voksne ryggplager på et gitt tidspunkt
  • 10 % av befolkningen skades (ulykkesskader) hvert år
  • Én av syv voksne har kronisk insomni (søvnvansker)
  • 500 personer sitt eget liv hvert år. Det er rundt 10 ganger så mange selvmordsforsøk
  • 10 % får en periode med skadelig rusmiddelbruk eller –avhengighet i løpet av livet

Syke på skift

Forekomsten av seksuell funksjonsproblematikk er svært høy og ligger på opp i mot 25 % i befolkningen» (Tidsskrift for psykisk helsearbeid, nr. 4 – 2010). En systematisk, kvalifisert og helhetlig tilnærming til seksuell helse kan hjelpe dem som sliter med seksuelle problemer en gang i løpet av livet. Det er helsegevinster å hente på å gjøre folk bevisste på at seksualitet også kan være en ressurs til bedre helse og livskvalitet. Et par har sjelden sykdom samtidig, vi er syke på skift. Dermed kan flere uker og år gå uten et optimalt seksualliv. Og et mer optimalt seksualliv kan man få til hvis man får snakket om hvordan man kan tilrettelegge for det i en utfordrende fase. Forskning avdekker at seksuallivet er en betydningsfull dimensjon og faktor som predikerer tilfredshet i parforhold og risiko for samlivsbrudd. Det er mulig å prøve å endre fastlåst seksualliv før man endrer (skifter) partner. Mange par opplever stagnert eller destruktivt samliv.

Forskning mangler

Seksualterapeutiske intervensjoner (rådgiving, terapi og behandling), er sjelden integrert i norsk offentlig helsevesen per i dag. I 2006 tok Helsedirektoratet initiativ til en kunnskapsoppsummering sammen med Norsk Forening for Klinisk Sexologi. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjennomførte rapporten og siden det var lite norsk forskning består oppsummeringen hovedsaklig av forskning utenfor Norge. Konklusjonene i rapporten er vage, det antydes at seksualterapeutiske intervensjoner kan gi effekt og hjelpe de som sliter, men det sies lite om hvordan terapien gjøres. Norge har lite systematisk forskning å vise til om metoder innen seksualterapeutiske intervensjoner. Rapporten synliggjør et stort behov for diskusjon og refleksjon over metodevalg blant de som arbeider med seksualterapeutiske intervensjoner.

Når spurte din lege eller psykolog – «Hvordan går det med ditt seksualliv nå når du er syk?» Eller tror de at sykdom ikke påvirker sexlivet vårt?

Om Stine Kühle-Hansen

Jeg er utdannet lærer, master i museumsformidling og autorisert seksualunderviser NACS. Jeg lager utstillinger med utgangspunkt i forskning og menneskerettigheter. Har fått høre at jeg er som Askeladden! Kanskje fordi jeg er en samler og inkluderende mild person.
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *